Innenfor EU er det en tydelig regionalisering. Større og mindre regiondannelser skal bidra til økt konkurransekraft og økt livskvalitet. I denne sammenhengen kan hele Norden betraktes som en region med mange fellestrekk. Norden er verdensledende når det gjelder innovasjon og konkurransekraft og som en del av denne regionen har Agder, som Norges sørligste landsdel, et godt utgangspunkt.
Globalisering handler ikke bare om å se utover og forstå forandringer, det handler også om å se innover og forstå egen styrke og kompetanse. Det må derfor arbeides på to områder:
For det første må Agder fange opp og gjøre kjent utviklingen på internasjonale arenaer innenfor næringsutvikling, kultur, planlegging, skoleutvikling, sosial utvikling, stedsutviklingsprogrammer osv. Dette kan bl.a. skje gjennom kompetanseoverføring ved deltakelse i internasjonale samarbeidsfora og deltakelse i nettverk relatert til ulike prosjekter. Videre må opplæringsinstitusjoner på alle nivåer prioriterer internasjonale relasjoner og mellomfolkelig forståelse og toleranse. En må også utnytte det potensial for mangfold og internasjonal kulturutveksling, som ligger i at Sørlandet i økende grad har blitt en flerkulturell landsdel.
For det andre er det viktig å identifisere de nisjene i et internasjonalt marked hvor Agder har noe å tilby. Det kan være kompetanse knyttet til stedsegne forhold eller kompetanse generelt. Det ser ut til at de regionene som er i stand til å identifisere sin unike kompetanse – gjerne med bakgrunn i kulturelle verdier utviklet gjennom generasjoner – er de regionene som har best mulighet for å lykkes.
Næringslivet på Sørlandet er internasjonalt rettet med rekruttering av medarbeidere fra hele verden. Internasjonal arbeidskraft tilfører landsdelen verdifull kompetanse og styrker konkurranseevnen. Arbeidsledigheten i innvandrerbefolkningen har gått ned i takt med synkende ledighet ellers, men er fortsatt tre ganger høyere enn i majoritetsbefolkningen. Et spennede pilotprosjekt som setter fokus på ressursene og talentene blant innvandrere med høy utdanning, er Global Future. Et bredt regionalt partnerskap står bak dette prosjektet, som drives av NHO Agder.
I dag importerer Agder arbeidskraft fra utlandet, og behovet ser ut til å være minst like stort i årene som kommer. I regionplansammenheng er det interessant å se på hvordan denne arbeidskraftimporten virker inn på og samfunnet og arbeidslivet på Sørlandet. Mye av den importerte arbeidskraften kommer fra land i Øst-Europa. Med EU-utvidelser og økende velstand i disse landene er det grunn til å forvente at de selv vil ha behov for egen arbeidskraft. Hvordan skal vi på Agder forholde oss til dette?
Miljø- og klimautfordringene er globale. Det er grunn til å forvente at den globale økonomien i økende grad må ta hensyn til klimaet, og til at råvareressursene er begrensede, og tilgangen til disse er skjevt fordelt i verden. Hvordan kan vår region forberede seg for slike scenarier?
Hovedutfordringer:
· Agder, og særlig næringslivet på Agder, er en integrert del av verdensøkonomien, og må derfor forholde seg til konsekvensene som følger av dette, eksempelvis arbeidsdeling av produksjon og at en i større grad har verden som kompetanse/arbeidsmarked. Hvordan kan Agder utnytte mulighetene som ligger i globaliseringen?
· Rammebetingelsene for regionen fastsettes i økende grad internasjonalt i EU og i internasjonale avtaler. Hvordan bør offentlige myndigheter på Agder tilpasse seg denne virkeligheten?
· På hvilke måte kan en identifisere og videreutvikle de unike kjernekompetansene som regionen besitter i de internasjonale markedene?