Tyvstarter firefelts-plan for E39

Fylkesordføreren foreslår at Vest-Agder kjører igang med en stor regional plan for å legge til rette for fortgang i planlegging og gjennomføring av firefelt-E39. På strekningen fra Sira og videre inn i Rogaland er de avhengig av at Rogaland fylke er like ivrige etter å få firefelts-vei. FOTO: Svein Løvland (arkivfoto).

Fylkesrådmannens forslag til vedtak, når fylkets samferdselspolitikere møtes i Flekkefjord onsdag, er å utarbeide en Regional plan for E-39 Søgne - Rogaland grense for å redusere planperioden mest mulig og legge til rette for utbygging av en fire-felts E-39 gjennom fylket snarest mulig.

Dersom fylkestinget vedtar foreliggende planprogram og sender dette ut til høring vil et endelig planprogram kunne vedtas av fylkestinget allerede i møtet 18.-19. desember i år.

RASKEST MULIG: Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og næringslivet på Sørlandet har i flere år arbeidet for å få til en raskest mulig utbygging av hovedveien gjennom fylket (E-39). Senest kommer dette til uttrykk gjennom «Regionplan Agder 2020 - med overskudd til å skape», som er vedtatt av samtlige aktører i landsdelen.
Hensikten med å utarbeide en regional plan er å korte ned planleggingstiden mest mulig. Den regionale planen skal få en slik utforming at det med bakgrunn i denne skal kunne utarbeides reguleringsplaner for de aktuelle utbyggingsparseller.

FRA 2018: Statens Vegvesen har startet arbeidet med en felles kommunedelplan for kommunene Søgne – Mandal – Lindesnes for strekningen Søgne – Livold. Med bakgrunn i denne vil det så bli utarbeidet reguleringsplaner med sikte på tidligst mulig byggestart for hele eller deler av strekningen i vegplanperioden 2018 – 2021. Det legges opp til at det i kommende vegplanperiode 2014 – 2017 er avsatt nødvendige midler til en slik planlegging og framdrift. Sett fra fylkeskommunens side er dette en god framdriftsplan.
For strekningen lenger vest legger Statens Vegvesen opp til tilsvarende planlegging med sikte på byggestart i etterfølgende vegplanperiode fra 2022.
Dette betyr at dersom Statens Vegvesen får nødvendige bevilgninger til utbyggingen, så vil E-39 langt på vei ha fått fullgod standard gjennom hele fylket omkring året 2025.

ERSTATTE KOMMUNEDELPLAN: Fylkeskommunens arbeid med en regional plan kan avhengig av detaljeringsgraden erstatte en kommunedelplan. Foreløpig er det ikke nødvendig å ta standpunkt om hvilken planform som er best, og hva som vil være raskest. Det legges opp til et samarbeid med Statens Vegvesen som betyr at man vil velge den planformen som gir raskest resultat.
– Slik vi foreslår å organisere arbeidet med regional plan så vil den involvere flere interessegrupper. På den måten er opplegget å ta drøftinger inn i selve planprosessen framfor å få de i ettertid ved godkjenning av planen. Vi ser det slik at dette vil kunne bidra til å "smøre" arbeidet med en kommunedelplan, slik at dette går raskere og man kan redusere på antall alternativer, forklarer fylkesrådmannen.

– Vi vil selvsagt ikke gjøre dobbelt arbeide, og dersom det senere i planprosessen skulle vise seg at den regionale planen ikke betyr raskere framdrift, så avsluttes arbeidet. Kritikken mot tempoet i dagens planlegging har vært stor fra mange miljøer i landsdelen. Vi mener derfor at dette initiativet fra fylkeskommunen er viktig for å få saken inn i et konstruktivt spor. Med dette etablerer vi en arena/planprosess som inviterer til deltagelse fra næringslivet og andre.

ORGANISERING: Fylkesrådmannen foreslår at Fylkesutvalget i Vest-Agder er styringsgruppe for planen. I tillegg legges det opp til at «Politisk samordningsgruppe for Regionplan Agder» holdes orientert på en slik måte at gruppen kan gi innspill til arbeidet.

Prosjektgruppa for planen består av fagfolk fra Statens Vegvesen og fylkeskommunens administrasjon, supplert med ansatte fra kommunene som veien går gjennom. I tillegg inviteres Fylkesmannen i Vest-Agder og NHO til å delta i gruppa med fagfolk.
Fylkesmannen fordi man her sikrer kompetanse innenfor natur og miljø.
NHO fordi man her får med næringslivets behov knyttet til bruk av veien. Sekretariatet for planen ivaretas av fylkeskommunen ved samferdselssjefen.


PLANENS FORMÅL Planen følger opp konseptvalgutredningen for strekningen som konkluderte med at jernbane og sjøtransporten ikke kan dekke det transportbehovet som E-39 er viktig for.

Planen skal angi trase for en fire-felts motorvei av E-39 fra Søgne til Rogaland grense, og hvilke parseller som utbygging av veien kan deles i.
Planen skal ta høyde for at det kan bygges en fire-felts vei i den foreslåtte trase på hele strekningen, selv om utbyggingen vest for Vigeland kan bli en smalere vei.
Det skal være en parallell kjørevei til motorveien på hele strekningen.

HISTORIKK OG OVERSIKT OVER DAGENS SITUASJON

– Etablering av hovedveien på Sørlandet har en lang historie, og det er utarbeidet ulike planer opp gjennom årene. Vi mener det er nyttig innledningsvis i planarbeidet å få en oversikt over hvilke alternativer som foreligger, fremholder fylkesrådmannen.

– I det etterfølgende er det listet opp noen foreløpige hovedproblemstillinger i kommunene med noen kommentarer. I planprosessen vil det helt sikkert komme fram flere alternativer, så det som er skrevet skal ikke binde opp planen på noen måte. Men gjennomgangen viser vel at valgmulighetene er temmelig begrenset, noe som ikke minst skyldes topografien. Og der det er aktuelt med ny trase sammenlignet med dagens E-39, så må denne komme nord for dagens, idet bebyggelsen i all hovedsak ligger sør for dagens vei. Dersom det blir valgt å utbedre dagens trase til motorveistandard er utfordringen å tilrettelegge for en parallell vei.

Søgne Planen tar utgangspunkt i Søgne på det punktet hvor "Bypakke Kristiansand" slutter og følger opp "Regional plan for Kristiansandsregionen". Det betyr at det vil bli bygd 4-felts vei fra Gartnerløkka i Kristiansand til Tangvall langs nåværende trase fortest mulig.
Søgne kommune har tatt opp om framtidig E-39 bør komme nord for nåværende vei , dette må vurderes.
I Søgne kommuneplan er veien vestover fra Lindeli til Mandal grense lagt delvis i tunnel nord for Trysfjorden. Det har tidligere vært vurdert ulike alternativer med bro over Trysfjorden.
Dagens trase vest for Lunde med kommuneplanens linje videre ligger i et belte uten særlig bebyggelse og store naturkvaliteter. Dette bør være en god trase om det muliggjør en utvidelse til 4-felt vei.

Mandal Flere alternativer for strekningen Søgne grense/Døle bro til Mandal vest er vurdert opp gjennom årene. Poenget har vært å få E-39 bort fra bebyggelsen på Ime og Ulvegjelet/Mones.
Kommunen drøfter nå om veien bør legges nærmere bysenteret enn man har tenkt seg i kommuneplanen.

Lindesnes Framtidig E-39 gjennom kommunen må selvsagt "treffe" den nybygde parsellen Fardal – Osestad. Nåværende E-39 trase gjennom kommunen følger i hovedsak et landskapsbelte uten altfor mye bebyggelse, og det er neppe mulig å finne en trase som avviker radikalt fra denne. Det beste stedet for bro over Audna er vel også omtrent der nåværende bro er plassert.

Lyngdal Fra utbedret vei på Osestad til Herdalen er alternativene enten langs Lenefjorden som i dag, eller ny trase høyere oppe.
Kommuneplanen inneholder flere traseforslag nord for Rom som må gjennomgås. At det blir en god adkomst til Herdalen industriområde er nok viktig.
Vestover fra Lyngdal til bomstasjonen ligger veien i en trase uten mye bebyggelse, slik at vurderingen blir vel hva som må gjøres for at denne kan utbygges til høyere standard og om traseen muliggjør utbygging til 4-felts motorvei.

Kvinesdal Gjennom Kvinesdal blir vurderingen hva som må reserveres av areal for at nåværende vei kan utbygges til 4-felt.

Flekkefjord Gjennom Flekkefjord er problemstillingen lik den i Kvinesdal fram til Sirnes.
Trasevalg fra Sirnes til Rogaland vil kreve samarbeid med Rogaland.


E-39 SOM TRANSPORTÅRE GJENNOM LANDSDELEN

E-39 er hovedstammen i et transportnettet i fylket. Det vil si at det også vil bli sett på at veien starter i Aalborg, passerer Skagerak via Kristiansand Havn før den svinger vestover.
– Veien har således betydning for Norges handel med Europa. Gamle tall viste at 40 prosent av Norges godsmengde transportert på vei passerte Skagerak, her må vi få fram oppdaterte opplysninger, påpeker fylkesrådmannen.

E-39 er tilførselsvei til og betjener alle byene og tettstedene i fylket. Det vil bli utarbeidet økonomiske beregninger for hva en utbedring av veien til motorvei vil bety for framtidig utvikling i området.

Forbindelseesveier Samtidig er forbindelsene til E-39 som hovedstammen i kommunikasjon systemet viktig. Det gjelder mange fylkesveier og havner og jernbanestasjoner. De viktigste veien er:

• Fylkesvei 455 til Mandal og Marnardal
• Fylkesvei 460 til Lindesnes og Audnedal
• Fylkesvei 43 til Lyngdal og Hægebostad
• Fylkesvei 465 til Kvinesdal og Farsund
• Fylkesvei 44 til Flekkefjord.

Planen skal få fram viktigheten i et sammenhengende transportsystem og vil følgelig også komme med forslag til utbedring, eventuelt omlegging av fylkesveinettet på viktige strekninger.

ANALYSE

Standard Selv om målsettingen med planen er å komme fram til trase for en 4-felts motorvei gjennom fylket, vil det være nyttig å gå gjennom argumentene for dette i form av å analysere trafikktall og trafikkprognoser for de ulike strekningen.

Alternative traseer Det vil på kart med beskrivelse bli vist alle de traseer som er vurdert. Og det vil bli gitt begrunnelser ut fra kriteriene til Statens Vegvesen for hvorfor et alternativ eventuelt ikke er godt nok.
Basert på normtall vil det også bli angitt kostnadsoverslag slik at mulige alternativ kan sammenlignes økonomisk.

Oppsummert skal dette kapitlet inneholde en oversikt over mulige traseer med fordeler og ulemper og kostnadsoverslag, som er så detaljert at planen kan legge fram forslag til en anbefalt trase med nødvendig arealbruk.

FORSLAG

Anbefalt trase Her kommer begrunnelser for planens anbefalte traseforslag, fortrinnsvis ett ! Før dette legges fram bør det være en tett prosess med kommunene slik at det forslaget som legges fram også er det kommunene kan gå for. Det samme gjelder fylkesmannen.

Utbyggingsrekkefølge Det er ønskelig at også planen inneholder forslag til utbyggingsrekkefølge slik at det for den høyest prioriterte strekning kan startes videre planlegging snarest. Statens Vegvesen har, etter det vi får opplyst, avsatt midler til dette, men skulle det vise seg at det mangler planleggingsmidler, bør planen vurdere om det skal tilrås at fylkeskommunen forskotterer kostnadene ved slik planlegging.

TEMPOPLAN

• 15.9.12 Utkast til planprogram foreligger
• 26.9.12 Planprogrammet behandles i SAM- utvalget
• 8.10.12 Planprogrammet behandles i fylkesutvalget
• 30.-31.10.12 Planprogrammet vedtas i fylkestinget og sendes til høring i kommunene og andre. Fylkesutvalget gis fullmakt til å vedta endelig planprogram.
• 1.10.12 Administrasjonen starter opp forberedelse med planen, herunder sammensetning av prosjektgruppa med sekretariat. Kapitlet om historikk og oversikt påbegynnes gjennom samtaler med kommunene. Og det vil bli nøye drøftet med Statens Vegvesen hva etaten vil bidra med av analyser og plankapasitet.
• 1.10.-31.12.12 Høring av planprogrammet
• Januar 2013 Fylkesutvalget vedtar endelig planprogram basert på høringen, som også omfatter organisering av prosjektet.
• 1.10.2013 Første utkast til plan foreligger fra styringsgruppa (=fylkesutvalget) og sendes til høring.
• Desember 2013 Fylkestinget vedtar planen etter at alle parter og berørte kommuner har behandlet den i sine kommunestyrer.

– Vi er forberedt på at dette er en knapp tidsramme, men velger å legge det opp slik for å spisse arbeidet mot de viktigste spørsmål, forklarer fylkesrådmannen.
– Fylkesutvalget (=styringsgruppa) vil måtte ta stilling til om tidsplanen må justeres etter hvert som vi får mer oversikt over arbeidets omfang. Dersom det er aktuelt å engasjere konsulent til ulike analyser for å holde framdriften, må også fylkesutvalget ta stilling til dette.

Kilde: http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=17354